Kort fortaltDette bør du vite
- USA skapte 162.000 jobber utenfor landbruket i august, mot forventninger rundt 55.000.
- Arbeidsledigheten holdt seg på 4,1 prosent, mens lønnsveksten roet seg til 3,1 prosent år over år.
- Markedet reduserte resesjonsfrykten, men priset samtidig inn større risiko for høyere renter.
- MNQ og MES ga fra seg deler av torsdagens oppgang, mens gull falt brått etter rapporten.
- Olje skilte seg ut og beholdt mye av ukesoppgangen på geopolitisk tilbudsrisiko.
Makrouken fikk sitt definitive punktum fredag klokken 14.30 norsk tid. Amerikansk sysselsetting utenfor landbruket økte med 162.000 i august, langt over markedets forventning på rundt 55.000. Ledigheten holdt seg uendret på 4,1 prosent.
Overskriftstallet var klart sterkere enn markedet hadde forberedt seg på. Det samme var revisjonene: Julitallet ble løftet fra et fall på 23.000 til en oppgang på 21.000, mens juni ble justert fra 20.000 til 31.000. Gjennomsnittlig jobbvekst de siste tre månedene er dermed 71.000. Det er fortsatt moderat, men langt bedre enn bildet markedet satt med før rapporten.
For futuresmarkedet var dette en klassisk dobbel beskjed. Vekstfrykten ble mindre, men rentefrykten større. Det er en vanskelig kombinasjon for tradere som følger Nasdaq futures, S&P 500 futures, gull futures og rentefutures.
En sterk rapport med viktige nyanser
BLS-rapporten viste også at yrkesdeltakelsen steg fra 61,4 til 61,6 prosent, samtidig som den gjennomsnittlige arbeidsuken økte til 34,4 timer. Privat sektor skapte 127.000 jobber, industrien 16.000 og offentlig sektor 35.000.
Veksten var likevel konsentrert. Serveringssteder sto for 59.000 nye jobber og lokal offentlig utdanning for 42.000. Informasjonssektoren mistet 23.000 stillinger, blant annet innen databehandling, webhotell og publisering. Et sterkt samlet NFP-tall betyr derfor ikke at etterspørselen etter arbeidskraft er like sterk overalt.
Lønnsveksten var den viktigste modererende detaljen. Timelønningene steg 0,3 prosent fra juli, mens årsveksten avtok fra 3,2 til 3,1 prosent. Rapporten var derfor ikke et rent inflasjonssjokk. Den viste først og fremst at arbeidsmarkedet tåler et høyt rentenivå bedre enn ventet.
Ukens tall bygget opp til renteoverraskelsen
NFP sto i kontrast til onsdagens ADP-rapport, som viste bare 38.000 nye jobber i privat sektor. JOLTS-undersøkelsen viste samtidig 7,27 millioner ledige stillinger i juli, men ansettelsene falt til omtrent 5,05 millioner. Torsdagens førstegangssøknader om ledighetstrygd holdt seg lave på 206.000.
Bildet gjennom uken var dermed «slow hire, slow fire»: Bedriftene har vært forsiktige med nyansettelser, men masseoppsigelsene har uteblitt. Fredagens rapport flyttet balansen i retning av større robusthet.
Aktivitetstallene pekte samme vei. ISM Manufacturing falt fra 55,6 til 54,6, men holdt seg tydelig over skillet mellom vekst og nedgang. Enda viktigere var ISM Services, som steg til 55,4. Nye ordre nådde 60,9, mens prisindeksen holdt seg svært høy på 72,6. Kombinasjonen av god aktivitet og vedvarende kostnadspress gjorde allerede før NFP raske rentekutt lite sannsynlige.
Europeiske tall var svakere. Eurosonens detaljhandel falt 0,6 prosent i juli, britisk bygge-PMI sank til 44,3 og signaliserte tydelig kontraksjon. Tyske industriordrer overrasket derimot positivt med en månedsvekst på 2,5 prosent.
Markedets problem
Gode jobbtall er ikke automatisk gode nyheter for indeksfutures når inflasjonen fortsatt er for høy. Markedet må da prise både bedre vekst og større sannsynlighet for at renten holdes høyere lenger.
MNQ og MES mistet høyde etter NFP
De vedlagte 30-minuttersgrafene er tatt omtrent ti minutter etter publiseringen og viser den første reaksjonen, ikke fredagens sluttkurser.
MNQ falt fra området rundt 29.680 til 29.556 og brøt under både VWAP ved 29.600 og 21-perioders glidende gjennomsnitt rundt 29.627. MES falt samtidig til 7.741, under VWAP ved 7.756 og gjennomsnittet ved 7.759. Reaksjonen var størst i Nasdaq fordi høyt prisede teknologiaksjer normalt er mest følsomme for høyere diskonteringsrenter.
Likevel må bevegelsen ses i sammenheng med torsdagens kraftige rekyl. MNQ hadde løftet seg nær 700 punkter fra ukens laveste nivå, mens MES hadde hentet seg inn fra området rundt 7.620. NFP tok bort noe av oppgangen, men slettet ikke hele gjeninnhentingen.
Gull tok renteoppgangen hardest
MGC fikk den reneste makroreaksjonen. Kontrakten falt fra over 4.520 til 4.435 kort etter NFP, tilsvarende omtrent 1,9 prosent. Prisen brøt tydelig under VWAP ved 4.507 og 21-perioders gjennomsnitt ved 4.514. RSI falt til rundt 23, som viser svært kraftig kortsiktig salgspress, men det er ikke i seg selv et kjøpssignal.
Forklaringen er klassisk: Et sterkere arbeidsmarked øker sannsynligheten for at Federal Reserve holder renten høy eller strammer ytterligere. Det løfter realrente- og dollarrisikoen for et aktivum som ikke gir løpende rente. Markedsprisingen indikerte etter rapporten om lag 65 prosent sannsynlighet for en renteøkning på septembermøtet, ifølge Reuters.
MCL ble styrt av tilbudsrisiko
Olje skilte seg ut. WTI gikk mot en ukesoppgang på over åtte prosent etter fornyede kamper mellom USA og Iran og vedvarende usikkerhet rundt transporten gjennom Hormuzstredet. På MCL-grafen lå kontrakten rundt 90,45 dollar etter å ha vært over 93 tidligere i uken.
Kortsiktig var bildet svekket: Prisen lå under VWAP og 21-perioders gjennomsnitt, begge nær 91,1-91,2 dollar, og RSI var rundt 39. Men i motsetning til gull og indeksene beholdt olje hoveddelen av ukens oppgang. Geopolitisk tilbudsrisiko veide tyngre enn effekten av høyere renter og en potensielt sterkere dollar.
Norge fikk støtte fra olje
Den norske makrokalenderen var relativt stille. Det viktigste nye bildet kom fra utenriksregnskapet: Driftsbalansen viste et overskudd på 298 milliarder kroner i andre kvartal, mens overskuddet på varer og tjenester var 232 milliarder.
Norges nettofordringer overfor utlandet steg samtidig med 3.408 milliarder kroner til rekordhøye 22.825 milliarder. Økningen skyldtes i stor grad markedsgevinster på utenlandske verdipapirer, svakere krone og fortsatt nettofinansiering, ikke en plutselig akselerasjon i fastlandsøkonomien.
For norske markeder er oljeoppgangen todelt. Den styrker eksportinntektene og kan støtte kronen, men øker også den globale inflasjonsrisikoen. Det gjør både Federal Reserves og Norges Banks avveiing vanskeligere.
Konklusjon
Ukens konklusjon er klar: NFP reduserte resesjonsfrykten, men ga ikke indeksmarkedet et ubetinget positivt signal. Så lenge veksten holder seg oppe samtidig som olje og tjenestepriser presser inflasjonen, vil gode økonomiske nyheter fortsatt kunne bli dårlige rentenyheter for MNQ, MES og gull.
For aktive tradere betyr det at reaksjonen etter tallene er viktigere enn overskriften alene. Når renter, dollar, gull og indeksfutures peker i samme retning, kan bevegelsen få kraft. Når signalene spriker, er det ofte bedre å redusere størrelse og vente på at markedet viser ny balanse.
Risikomerknad
Dette er en generell markedskommentar og ikke en personlig investeringsanbefaling. Futures er gearede instrumenter med høy risiko og passer ikke for alle.